Når jeg ser et rødt flagg smelle

 

Marianne Borgen og Rudolf Nilsen 1. mai 2012

 

1. mai på Karl Johan

 Det var her vi engang gikk
  som den første lille klikk,
  spyttet etter, geipet av og spottet.
  Tenk å optre som en tolk
  for det gråe smalgangsfolk,
  her på selve veien op til slottet!
  Og den røde klut vi svang,
  og den stygge råe sang -
  fy, så frekt og gyselig og fjottet!

  Men vi gikk, vi gikk nå lel,
  for vi visste alt så vel:
  denne gaten har jo alltid med sin tunge
  villet kverke alle dem
  som har pekt på veien frem,
  alt det nye, alt det gryende og unge.
  Og vi tviholdt på vår sak
  for vi visste godt at bak
  skulde engang store massers fotslag runge.

  Og vår tro var smittsom, den!
  Vi kom stadig fler igjen.
  Det var mer enn dagens sut
  som bandt oss sammen.
  Grå, det var vi visstnok, ja,
  men det grå kan være bra
  når der luer røde drømmer under hammen! 

                                                       Rudolf Nilsen 1901-29

Våren på Grünerløkka

Endelig ser det ut som våren kommer til oss. Dette skuddet fant vi i Botanisk have, selv om det ennå blir en stund før skogen og plenene blir grønne så er det et lite håp i denne lille karen.

Nå vil folk ut, her fra kafeen i Botanisk have

Dette huset i Hurdalsgata har vi ikke sett før. I følge Byleksikonet er disse husene fra 1870-årene. Gata er oppkalt etter Hurdal i Akershus og det skjedde i 1879. Før det het den Søndre gade.

Trehusbebyggelsen på Kampen er ikke regulert til bevaring, det forhindrer heldigvis ikke folk i å ta vare på hus og hage. Alle bydelene her i området er små landsbyer i byen og det er veldig trivelig å gå her.

Se opp for edderkopper i Sofienbergparken

Nils Aas' granitt minnesmerke fra 1989

Dette monumentet over de norske frivillige i den spanske borgerkrigen var målet for turen. Den står i Birkelundens øvre del og skal minne oss på at det var mange nordmenn som dro til Spania for å hjelpe dem å nedkjempe facismen. Det gikk jo som kjent ikke så bra og de som dro fikk heller ikke ære og berømmelse før lenge etterpå. Vi synes det var et fint minnesmerke og Nils Aas har fått frem alle fasettene i granitten, stein er pent.

For verden ga brigaden
men den ga verden tro,
og fylte svikets avgrunn
og la seg selv til bro.
Når verdensharpene en gang kan varsle bedre kår,
senk flagget, kamerater, for brigadens kirkegård.

(Ingeborg Refling Hagen)

Krist kirkegård

I et foredrag på jobben denne uka hørte jeg om Krist kirkegård som ligger ved den svenske kirka i Oslo. Vi har gått forbi flere ganger, men trodd den hørte til kirka.

Nå vet vi bedre. Kirkegården ble opprettet i forbindelsen med pesten i 1654 og en av de første boktrykkerene i Christiania ble gravlagt der.

Stor var derfor skuffelsen da vi kom til låste porter, hvorfor i alle dager er portene låst midt på dagen?

Kirkegården tilhørte senere militærvesenet så det er mange generaler og generalløytnanter som også ligger her. Fordi faren til Edvard Munch var militærlege ble hans hustru gravlagt her og senere også han og Edvards søster.

Men det viktigste er jo støtten over pestoffrene, antagelig det eldste monumentet i byen, fra 1654.

Mens vi sto der å undret oss kom det et annet par som var ute i samme ærend og de ble jo selvfølgelig også i stuss over låste porter. Vi snakket litt sammen og ettersom vi hadde lest oss opp på forhånd kunne vi fortelle litt om kirkegården, så ble det jo en fin historie utav det i alle fall.